... sol i sinne. Endelig har solen nådd oss på Sandvikengården!
De siste dagene har skjedd mye her på gården! Vi har reist til Restenäs, utenfor Ljungskile, vi har hatt en dåp med tilhørende festligheter kvelden til slutt, og har nå kommet inn i leirens siste uke. (Vi kan svare på mange vanskelige, vanskelige spørsmål, men vi har dessverre ikke klart å komme med tiden).
Forrige lørdag, dagen etter Love Day, stuet vi alle konfirmantene i en buss og tok dem til Restenäs. Restenäs ligger utenfor Ljungskile, der organisasjonen gjennomfører Youth Med Mission (UMU), eller Youth With A Mission (WYAM) som det heter på engelsk, ulike typer bibelskoler og andre kurs. Da vi var der fikk vi møte noen av de frivillige som jobber der og høre livshistoriene deres, vi fikk muligheten til å svømme (og fange krabber, i tillegg til å kaste maneter på ledere) og også hjelpe ute i hagen til å jobbe. På UMU jobber alle fritt, uten lønn, og vi ønsket å benytte anledningen til å teste - om bare en eneste time - for å jobbe uten å få noe for det selv. Vi gjorde mange forskjellige ting; pussede vinduer, renset ugress, vasket tøy og sånt. Vi jobbet en eneste time, men det tilsvarer omtrent en ukes arbeid for en person. Det var veldig kult å se hvordan kandidatene kuttet oppgavene sine, jeg er virkelig stolt av dem!
I går hadde vi dåp til fem av våre elskede konfirmanter. Det var et veldig flott vær for dåp (p), og det var så kraftig å se hvordan de definitivt gikk ut i vannet. Wow. Som de festmonstrene vi er, avsluttet vi dåpsfeiringen med en skikkelig fin dåpsmiddag og et fullt diskotek med høyt kaliber. Det er når du prøver å gjøre deg så stygg som mulig, at du innser hvor god du er. For øyeblikket frustrerende, men etterpå en viktig åpenbaring.
Vi går nå inn i vår siste uke. Det slår litt når og var at "om en uke vil vi ikke legge noen konfirmanter lenger, men så ligger de i sine egne senger" eller at "den spesifikke mandagssalmen vi ber om september vil vi aldri be med dem igjen". Menmen. Vi vil ikke ta ut sorgen på forhånd, så nå investerer vi i å lage den feteste uken som Sandvikengårdens konfahhistorie noen gang har vært en del av!
Kyss og klem!
Julia og resten av ledergruppen
De siste dagene har skjedd mye her på gården! Vi har reist til Restenäs, utenfor Ljungskile, vi har hatt en dåp med tilhørende festligheter kvelden til slutt, og har nå kommet inn i leirens siste uke. (Vi kan svare på mange vanskelige, vanskelige spørsmål, men vi har dessverre ikke klart å komme med tiden).
Forrige lørdag, dagen etter Love Day, stuet vi alle konfirmantene i en buss og tok dem til Restenäs. Restenäs ligger utenfor Ljungskile, der organisasjonen gjennomfører Youth Med Mission (UMU), eller Youth With A Mission (WYAM) som det heter på engelsk, ulike typer bibelskoler og andre kurs. Da vi var der fikk vi møte noen av de frivillige som jobber der og høre livshistoriene deres, vi fikk muligheten til å svømme (og fange krabber, i tillegg til å kaste maneter på ledere) og også hjelpe ute i hagen til å jobbe. På UMU jobber alle fritt, uten lønn, og vi ønsket å benytte anledningen til å teste - om bare en eneste time - for å jobbe uten å få noe for det selv. Vi gjorde mange forskjellige ting; pussede vinduer, renset ugress, vasket tøy og sånt. Vi jobbet en eneste time, men det tilsvarer omtrent en ukes arbeid for en person. Det var veldig kult å se hvordan kandidatene kuttet oppgavene sine, jeg er virkelig stolt av dem!
I går hadde vi dåp til fem av våre elskede konfirmanter. Det var et veldig flott vær for dåp (p), og det var så kraftig å se hvordan de definitivt gikk ut i vannet. Wow. Som de festmonstrene vi er, avsluttet vi dåpsfeiringen med en skikkelig fin dåpsmiddag og et fullt diskotek med høyt kaliber. Det er når du prøver å gjøre deg så stygg som mulig, at du innser hvor god du er. For øyeblikket frustrerende, men etterpå en viktig åpenbaring.
Vi går nå inn i vår siste uke. Det slår litt når og var at "om en uke vil vi ikke legge noen konfirmanter lenger, men så ligger de i sine egne senger" eller at "den spesifikke mandagssalmen vi ber om september vil vi aldri be med dem igjen". Menmen. Vi vil ikke ta ut sorgen på forhånd, så nå investerer vi i å lage den feteste uken som Sandvikengårdens konfahhistorie noen gang har vært en del av!
Kyss og klem!
Julia og resten av ledergruppen